Ryggs og bekkenplager er hyppige problemer over hele verden. Den aller vanligste formen for ryggsmerter er smerter i bekkenet og korsryggen. Det kan være små ledd eller muskler som har fått en forstrekning eller ikke beveger seg helt som de skal som fører til at man får irritasjon og smerter i området. Disse strukturene finner vi over hele ryggen. Plager med bekkenet skjer når man har fått et problem i leddene som binder korsbenet (det mange kaller for halebenet) til bekkenet. Ca. 60-80% av befolkningen opplever smerter i korsryggen eller bekkenet en eller annen gang i livet. Halvparten har hatt vondt siste år og ca. 40% siste måned. Stadig flere opplever tilbakevendende ryggsmerter.

Bekkensmerter er smerter opplevd i bekkenleddene og tilhørende strukturer. Smerten kan kjennes lokalt, begge eller en side, ned i setemuskulatur eller ned i låret. Smerter fra bekkenleddene sprer seg oftest ikke forbi kneet og ofte spiller mekaniske, psykologiske og av og til hormonelle faktorer inn. Hos gravide er det ofte svangerskapshormonet relaksin i kombinasjon med store endringer i kroppen som er en utløsende faktor til at man kan få vondt i bekkenet. For noen er dette kjempemildt, mens for andre kan det hende at man til og med må bruke krykker for å avlaste. 

Smerter relatert til en skivebukning i en mellomvirvelskive er en annen form for ryggplage. Skivebukninger kan komme av flere forskjellige ting som f.eks slitasje, traume og feil bruk over lang tid. Mellomvirvelskiven fungerer som en støtdemper for ryggraden og opprettholder normal åpning slik at nerver kan passere fritt i kanaler mellom ryggvirvlene. Om det begynner å trykke på nerver kan det bli forferdelig vondt, man kan oppleve nummenhet, prikking eller iling ned i et eller begge ben. Man kan også oppleve svakhet i muskulatur og at man mister kontrollen på benet. Behandlingens fokus på dette er å avlaste området, opprettholde/forbedre funksjon og kontroll i området. 

Selv om det kan være svært ubehagelig og smertefullt å ha vondt i korsryggen eller bekkenet er det vanligvis ikke alvorlig. Som oftest er ikke omfanget av skaden like ille som smertenivået. Om smertene varer mer enn 12 uker, kalles de gjerne kroniske eller vedvarende ryggsmerter. Ofte er det ikke så lett å finne ut nøyaktig hva som forårsaker smertene siden det i mange tilfeller kan det være en kombinasjon av ulike faktorer som gjør at ryggen føles øm og smertefull. Da er det bra at man har et team som ser på flere faktorer for å skaffe deg den mest effektive behandlingen. 

Dersom du opplever smerter i ryggen er det svært gunstig om du klarer å hode deg i tilnærmet normal aktivitet, fremfor å sitte stille eller holde sengen. Hvis du har akutt ryggsmerte er det veldig ofte best å gå korte turer. Fysisk aktivitet har dokumentert effekt for en rekke muskel- og skjelettsmerter, inkludert ryggplager.

Opplever du inkontinens, nummenhet eller prikking i salområdet (innside lår og under bekken) etter at ryggsmerten startet er det viktig at du snakker med legevakt/sykehus for å få en utredning der. Dette kan være symptomer på en sterk nerveklem som kan føre til permanente symptomer om ikke det blir gjort noe med fort nok. 

Har du en forskerhjerne og vil lese mer om behandling av rygg og bekkensmerter kan du klikke på en av lenkene under: 

Rubinstein, Sidney M et al. “Benefits and harms of spinal manipulative therapy for the treatment of chronic low back pain: systematic review and meta-analysis of randomised controlled trials.” BMJ (Clinical research ed.) vol. 364 l689. 13 Mar. 2019, doi:10.1136/bmj.l689

Bussières, André E et al. “Spinal Manipulative Therapy and Other Conservative Treatments for Low Back Pain: A Guideline From the Canadian Chiropractic Guideline Initiative.” Journal of manipulative and physiological therapeutics vol. 41,4 (2018): 265-293. doi:10.1016/j.jmpt.2017.12.004

Pereira, M Graça et al. “Functional disability in patients with low back pain: the mediator role of suffering and beliefs about pain control in patients receiving physical and chiropractic treatment.” Brazilian journal of physical therapy vol. 21,6 (2017): 465-472. doi:10.1016/j.bjpt.2017.06.016